Overreagerer du på normal variasjon?

Har du noen gang sett et måleresultat og umiddelbart tenkt at noe er galt?

Kanskje vekta viste én kilo mer enn forventet, eller produksjonsdataene viste en liten økning i feilrate? Men hva hvis dette bare var normal variasjon – hva skjer om du begynner å justere?

Når og hvordan bør du reagere på måleresultater?

Bruker du fakta eller magefølelsen når du ser en endring i måleresultater? Lar du tilfeldige svingninger styre justeringene du gjør i produksjonen?

Alle prosesser har naturlige svingninger, og det er viktig å skille mellom normal variasjon og spesiell variasjon før du handler.

Eksempel fra hverdagen: Vektmålinger

La oss si at du veier deg med noen ukers mellomrom, og denne gangen viser vekta 1 kg mer enn sist. Har du faktisk lagt på deg, eller er det bare naturlig variasjon? For å finne ut av det, må vi stille noen viktige spørsmål:

• Hva er måleusikkerheten på vekta?
• Ble målingene tatt på samme tid på døgnet? (F.eks. før eller etter et måltid?)
• Var jeg iført samme klær, eller kan dette påvirke vekta?
• Er 1 kg en reell endring, eller innenfor normal dagvariasjon?

For å finne ut av dette, kan vi gjennomføre en variasjonsanalyse.

Variasjonsanalyse - hva er normal variasjon i vekt?

For å forstå variasjon i vekt veide jeg meg i 3 uker daglig. Jeg veide meg tre ganger om dagen og tok tre målinger hver gang. Dette ga totalt 189 målinger, se illustrasjon:

Hvordan analyserer vi disse målingene? Her kan vi bruke kontrolldiagrammer for å bestemme forventet variasjon.

Eksempel 1: Måleusikkerhet

For å tallfeste hvor stor variasjonen i målingene var, kan vi bruke et kontrolldiagram med subgrupper (subgruppe størrelse = 3, siden vi har 3 parallelle målinger). Kontrollgrensene representerer i dette tilfellet forventet variasjon for 3 parallelle målinger, altså måleusikkerheten.

Tolkning:

• Kontrollgrensene (UCL og LCL) er beregnet ut fra variasjonen i de parallelle målingene.
• Avstanden fra gjennomsnittet til kontrollgrensene er ± 0,17 kg.
• Dette viser måleusikkerheten – altså hvor mye vekta kan variere selv om vekta faktisk ikke har endret seg.

Eksempel 2: Dagvariasjon

For å se hvordan vekta varierer gjennom dagen, kan vi lage et nytt kontrolldiagram med gjennomsnittet av de 9 målingene tatt samme dag:

Tolkning:

• Kontrollgrensene er satt ut fra variasjonen i de daglige målingene.
• Avstanden fra gjennomsnittet til kontrollgrensene er ± 1,35 kg.
• Dette viser normal dagvariasjon – altså naturlige svingninger i løpet av en dag.

Alle daglige snittverdier er innenfor kontrollgrensene. Det betyr at variasjonen innenfor en dag også forklarer variasjonen mellom dager. Dersom vi kun sammenligner to målinger uten å ta hensyn til denne variasjonen, kan vi feiltolke endringer.

🔎 Hva betyr dette?

✅ En vektendring på 1 kg betyr ikke nødvendigvis at du har gått opp i vekt.

✅ Variasjon innenfor en dag er normalt, og det er viktig å se på trender over tid.

✅ Overreaksjon på små endringer kan føre til feil beslutninger – både i hverdagen og i produksjon.

Dette er et godt eksempel på hvordan kontrolldiagram kan hjelpe oss med å tolke variasjon og unngå feil beslutninger. I produksjon kan feil tolkning føre til unødvendige justeringer som skaper ustabile prosesser.

Vil du lære mer om bruk av kontrolldiagram til å forstå variasjon?

🚀 Ta neste steg med vårt nettbaserte kurs i SPC!

• Lær å tolke SPC-data og bruke kontrolldiagram riktig
• Unngå feiljusteringer og sikre stabile prosesser
• Oppnå bedre kvalitet og reduser kostnader

Meld deg på SPC-kurset