Problemløsning

Hva gjør du når kunden får en tom eske?

Et stort kosmetikkselskap mottok en klage fra en kunde som hadde kjøpt en populær såpe, men da hun åpnet pakken var den tom..

Ledelsen tok klagen på alvor og identifiserte raskt årsaken til feilen.

Ingen kontroll på tomme esker

Samlebåndet som fraktet produktene til distribusjonsavdelingen hadde ingen mekanisme for å oppdage tomme esker. Ledelsen fryktet at problemet kunne gjenta seg, og satte i gang tiltak.

En gruppe ingeniører ble satt på saken og utviklet en avansert løsning: en gjennomlysningsmaskin med høyoppløselige skjermer og bemanning. Deres løsning skulle sikre at tomme bokser ble oppdaget og fjernet før de nådde kunden.

Teknisk briljans, men til hvilken pris?

Løsningen var teknisk imponerende, men også kostbar. Prosjektet ble raskt godkjent, da ledelsen mente at kundeklager ville bli langt dyrere på sikt.

Produksjonsarbeideren som tenkte enklere

I mellomtiden tok en produksjonsarbeider saken i egne hender. Han kjøpte en kraftig elektrisk vifte og plasserte den ved samlebåndet. Resultatet? Tomme esker ble rett og slett blåst av båndet.

Hvorfor vi elsker å løse problemer

Liker du å løse problemer? Det ligger i vår natur å ville finne løsninger. Men kanskje kompliserer vi ting unødvendig noen ganger slik som i denne historien?

Det er lett å hoppe rett på løsning uten først å bruke tid på å forstå hva problemet faktisk er. Vi setter ofte i gang tiltak før vi har innsikt i rotårsakene.

Symptom eller årsak?

Når problemet dukker opp igjen, begynner vi ofte å stille spørsmål ved tiltakene: Behandlet vi bare symptomer, og ikke selve årsaken? Det blir som å ta smertestillende i stedet for å behandle selve sykdommen.

Hva er egentlig årsaken(e) til at det oppstår tomme bokser i eksemplet over?
Kan vi gjøre noe med det?

Einsteins tilnærming til problemløsning

Albert Einstein skal ha sagt at hvis han hadde én time til å redde verden, ville han bruke 59 minutter på å forstå problemet – og bare ett minutt på løsningen.

I kurset prosessforbedring fokuserer vi nettopp på dette: Å forstå problemet og prosessen det oppstår i. Ved hjelp av prosesskartlegging skaper teamet en felles forståelse, og tiltakene blir forankret i fakta, ikke antakelser.

“Make it simple” er ikke bare et ordtak – det er en effektiv strategi for bedre problemløsning.

Takk til Vibeke Holtskog som delte denne historien.