Jeg lar meg inspirere av Vibeke Holtskog og hennes historier. Her er en historie hun har delt med meg:
Det var en gang en tømmerhogger som søkte jobb i et trelastfirma. Han var både sterk og ivrig, og fikk jobben med en gang.
Betalingen og arbeidsforholdene var svært gode, og tømmerhoggeren bestemte seg for å gjøre sitt aller beste i den nye jobben.
Sjefen hans ga ham en splitter ny øks og viste ham området der han skulle felle trær.
Han gikk straks løs på oppgaven, og allerede den første dagen felte han 18 trær!
”Gratulerer”, sa sjefen og smilte fornøyd. ”Fortsett slik!”
Tømmerhoggeren jobbet enda hardere og enda mer motivert dagen etter. Likevel klarte han bare å felle 15 trær. Den tredje dagen jobbet han enda litt hardere, men klarte bare å felle 11 trær. Dag etter dag felte han færre og færre trær.
”Jeg må ha mistet min styrke”, tenkte tømmerhoggeren fortvilet. Han gikk til sjefen og ba om unnskyldning, og delte sin frustrasjon over sin manglende styrke og sitt dalende resultat.
”Når var sist gang du slipte øksen din?” spurte sjefen.
”Slipe øksen? Nei, det har jeg ikke hatt tid til. Jeg har vært så opptatt med å felle trær…” svarte tømmerhoggeren.
Når slipte du øksen din sist?
Noen ganger er vi så opptatt av å få gjort alt vi skal at vi ikke har tid til å ”slipe øksen”. Å slipe øksen handler om å gjøre det som gir oss påfyll, verdi og retning. Å sette av tid til pause, refleksjon og påfyll, er helt nødvendig for å kunne ta i bruk vårt potensiale og arbeide effektivt.
Et hinder for å gjøre forbedringer er ofte dårlig tid. Dårlig tid gjør gjerne at vi går på autopilot og ikke er åpen for nye innspill eller vil prøve noe nytt. Men noen ganger trenger man å stoppe opp. Det kan gjøre at man oppdager nye muligheter, tar i bruk ny kunnskap og er villig til å gjøre endringer som gjør at man får bedre tid, eller oppnår bedre resultater. Hva vil du gjør for å "slipe øksen" din?
